INTERVJU: Jubileet skal feires med en stor jubileumsforestilling på Hovedscenen den 16. og 18. mai.
Skolens leder, Knut Breder, ser både fremover og tilbake.


Av Tone Westad

”Bjørvika-boosten”

Knut Breder tar imot Danseinformasjonens utsendte i praktbygget til Den Norske Opera og Ballett i Bjørvika. Skolen holder til i fjerde etasje, hvor store, lyse, luftige dansestudioer ligger på rekke og rad. De store ballettskolen50 knutbredervindusflatene slipper inn masse lys og åpner mot sjø og himmel. Her har danserne, både de profesjonelle og de unge håpefulle, optimale arbeidsforhold.

Knut viser rundt og forteller at dansernes særlige behov ble lagt til grunn da disse studioene ble bygget. – Vi var med i prosessen, sammen med Nasjonalballetten, og fikk, bortsett fra ett studio for lite, akkurat det vi ønsket, sier han.

Nasjonalballetten bruker studioene til klasser og prøver på dagtid, om ettermiddagen slipper ballettelevene til. Og før de slipper til står de gjerne og strekker hals utenfor studio, der et smalt glassvindu gjør det mulig å se danserne som arbeider innenfor. Å få studere de profesjonelle danserne i arbeid på prøvene, norske og utenlandske toppkunstnere, er umåtelig spennende, inspirerende - og lærerikt - for ballettelevene. Det er del av den viktige synergien mellom skolen og kompaniet.

- For Ballettskolen ble flyttingen fra Storgata til Bjørvika helt avgjørende, sier Knut.  - ”Før og etter Bjørvika” er det store tidsskillet i skolens historie. Flyttingen betød et veldig løft på flere måter: Rent fysisk - fra en temmelig trang og kummerlig tilværelse i Folketeaterbygningen til de store, lyse, topp moderne lokalitetene i Bjørvika. Det gjør nå engang noe med bevegelsene dine å danse i et stort rom! slår han fast.

- Flyttingen betød også et viktig prestisjeløft for skolen. Å få holde til i Operaens nye praktbygg, i nær kontakt med en Nasjonalballett som nyter stadig større kunstnerisk anseelse, har gitt oss en ny synlighet og stolthet.


Fra kompanidanser til ballettskolesjef
Knut Breder har ledet Ballettskolen i 19 år, fra 1996. Han fikk selv sin danseutdannelse ved Operaens Ballettskole. Skolens første studio i 6. etasje i Folketeaterbygningen husker han godt: Det var fire kontorer som var slått sammen, med en unngåelig søyle midten, et gulv som var hardt og dårlig egnet til ballettrening og med utsikt til en nitrist bakgård i Storgata.
 
Knut danset i Nasjonalballetten fra 1981-1989, etter først å ha hatt et par år ved Malmø Stadsteater. Han underviste på skolen allerede fra 1987, og i 1996 overtok han ledelsen av skolen etter Stefan Ullner. Stefan hadde også bakgrunn som danser i kompaniet og pedagog ved skolen.
- Stefan var en klok mann og en glimrende pedagog, sier Knut om sin forgjenger. – Han fikk frem en betydelig rekke dansere som har markert seg i Nasjonalballetten, som frilansere eller i ensembler ute.


Begynnelsen
balletskolen50 joanDen engelske danseren Joan Harris var blitt hentet til Oslo for å lede Operaballetten i 1961. Hun kom fra en ballettsjefstilling i München og var vant til større forhold enn ved vårt unge operahus, men hun så potensialet i de norske danserne og skapte betydelig vekst i kompaniet. Både antall dansere og nivået løftet hun betraktelig. Men hun så klart behovet for en ballettskole tilknyttet huset, en skole som kunne utdanne og rekruttere klassiske dansere til kompaniet, slik det er i andre land. Da hennes tid som ballettsjef var over i 1965, ble Operaens Ballettskole opprettet, og hun tok ledelsen av skolen.
Knut kaller det et lykketreff at det var Joan Harris som ble skolens første leder. Med sin omfattende bakgrunn, kompetanse og kjennskap til huset, hadde hun et ideelt utgangspunkt for å få skolen raskt i gang.

Med grenseløst engasjement og stor energi gikk hun løs på oppgaven. Starten var beskjeden: Fire grupper to ganger i uken på ettermiddags/kveldstid. Til tross for begrenset økonomi og vanskelig tilgang på lokaler, utviklet hun skolen til en sentral institusjon innen norsk ballettutdanning. Hun underviste mye selv, men greide å kombinere det med driften på imponerende vis.
 
– Vi skulle så gjerne hatt henne med på denne jubileumsfeiringen, sier Knut. Hun fylte nylig 95 år, hjemme i England. Vi vet at hun er med oss i tankene og vi gleder oss til å sende henne videoopptak av forestillingen.


RAD-syllabus
Joan Harris introduserte RAD-systemets syllabus (The Royal Academy of Dancing), som hun kjente fra England og hadde stor tro på. Hun fremhevet at det ville gi danserne en felles stil, noe et kompani trenger. I dette systemet går elevene gradene fra Primary til Advanced og avlegger eksamen på de ulike nivåene. Ved hver eksamen kom ekstern sensor fra England, og resultatene i Oslo var gode.
Joan var opptatt av å få flere gutter til å tenke på en profesjonell karriere innenfor ballett, for det var en kronisk mangel på menn i ensemblet. Hun la også stor vekt på at skolen måtte holde til i samme bygning som kompaniet. Hun visste at daglig og nær kontakt med det profesjonelle miljøet betyr mye for elevene, og at skolen da lettere kunne benytte noen av de samme lærekreftene som kompaniet. Elevene fikk også delta i forestillinger, særlig den årlig tilbakevendende Nøtteknekkeren var barna med i og fikk verdifull sceneerfaring – den gang som nå.

Ballettskolen50-1968
Ballettskolen 1968. Foto: © Ballettskolen.

Heldagsskolen
Skolens virkelige gjennombrudd kom imidlertid da heldagsskolen ble opprettet i 1968, med en pedagoglinje i tillegg til danselinjen. Mange ballettpedagoger fikk en allsidig, toårig utdannelse her og startet skole på sitt hjemsted. Grunnlaget ble lagt for en bedre rekruttering av dansere fra hele landet og det ble skapt ringvirkninger som bidro sterkt til utviklingen og utbredelsen av dansekunsten i vårt land overhodet.
Og først med heldagsskolen kunne man begynne å tenke på å utdanne profesjonelle dansere. Den klassiske ballettreningen sto alltid i sentrum, men på begge linjene ble det i tillegg undervist i moderne (Graham-teknikk ved Gerd Bugge), stepp og jazz (ved Elisabeth Frich) og i fag som karakterdans, pas de deux, improvisasjon, anatomi og norsk folkedans. Andre pedagoger ved skolen var Assa Sonberg og Anne Torill Drolsum Frick. Og dansere fra kompaniet kom til som lærere: Marte Sæther, Leonie Leahy og Anthony Geeves.
Mange av studentene på danselinjen skulle også komme til å gjøre seg sterkt gjeldende i frilansmiljøet, både som dansere og koreografer.

Heldagssskolen eksisterte i 11 år, frem til Statens Balletthøyskole ble opprettet i 1979. Da måtte skolen på Operaen gå tilbake til bare å undervise barn på kveldstid, siden den statlige bevilgningen til heldagsskolen forsvant.  I 1982 opprettet Fagerborg videregående skole i Oslo en egen ballettlinje i samarbeid med Operaens Ballettskole og Kirkenær Ballettskole. Den skulle også få betydning for rekrutteringen både til Nasjonalballetten og frilansmiljøet og den besto frem til 2005.
Joan Harris drev Operaens Ballettskole frem til 1987, da Stefan Ullner overtok.

balletskolen50 indraketil
Tidligere elever: Indra Lorentzen (fra "Volven") og Ketil Gudim (fra "Stormen"). Foto: Erik Berg

Fra RAD til mangfoldighet
Ballettskolen har forlatt RADs eksamenssystem for lenge siden.
- Vi sverger ikke til én stil eller metode i dag. Pedagogene ved skolen har forskjellig bakgrunn og nasjonalitet og dermed ulike dansestiler. Vi ser at det er berikende med det mangfoldet. Det får elevene igjen for når de etter hvert skal forholde seg til forskjellige koreografers stiler og uttrykk.
Ti pedagoger er tilknyttet Ballettskolen. Han roser staben av svært kompetente, stabile pedagoger. De er både nysgjerrige og i kontinuerlig utvikling, sier han.
- Det er magisk å oppleve hvilken progresjon de skaper fra én vurderingsklasse til den neste.
Repetitørene skal også nevnes. Ballettskolen holder seg med de beste musikerne som behersker det å spille til ballettklasser, for at elevene skal utvikle forståelse for forholdet mellom musikk og dans
- Underviser du mye selv?
- Nei, det blir liten tid til det for meg. Det skjer i blant at jeg stepper inn for en av de andre. Men jeg liker godt å undervise og kan nok savne den tette kontakten med elevene på gulvet.

Ballettskolen50-1991
Richard Suttie og Line Alsaker fra Ballettskolens 25 års Jubileumsforestilling. Foto: Erik Berg

Ruseløkka-modellen
- Det er en uvanlig modell vi har i Norge, at skolen som er tilknyttet det nasjonale ensemblet ikke har et tilbud helt frem til danserne er flyveferdige. Vi må slippe dem når de er 16 år. Men vi har fått til et tilbud ved Ruseløkka ungdomsskole, i samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo Kommune, som vi er glade for: Inntil 15 utvalgte talenter på hvert trinn har et integrert opplegg hvor skoledagene deles mellom dansetrening og vanlige skolefag. Tilbudet er åpent for søkere fra hele landet. Hverdagen for de unge danserne og deres familier blir veldig mye enklere når de ikke skal av sted på trening hver kveld etter endt skoledag. Ni klasser i uken ville også blitt veldig dyrt, men kommunen betaler for dansetreningen, siden den er en integrert del av skolegangen. Ordningen kom i stand høsten 2008, etter flere års intenst arbeid, og resultatene er svært gode. Vi er lovet eksterne lokaler til denne Talentlinjen nå, for trykket blir for stort på studioene her på Operaen.

I likhet med sine forgjengere er Knut Breder svært opptatt av å få inn flere gutter. I dag har skolen vel 120 elever i alderen 6 – 16 år. 25 av dem er gutter. Knut underviste rene guttegrupper allerede da Stefan Ullner var sjef for skolen, og rekrutteringen gikk opp. Akrobatikk er kommet til som et tidlig fag for guttene. Antall gutter øker, men langsomt.
- Vi skulle gjerne sett en danseboom for ballett blant gutter som den vi ser i streetdance! sier han.

balletskolen50 loeft
Syvert Lorenz Garcia, Lukas Bjørneboe Brændsrud og Nami Kitagewa Aam 2011. Foto: Jørg Wiesner

Sommerkurs og samarbeidspartnere
Hver sommer holder skolen sommerkurs og de inviterer gjerne gjestelærere.
Både elever og lærere deltar.
- Gjennom 10 – 15 år nå har Ballettskolen hatt god kontakt med Canada’s National Ballet School i Toronto, som jeg vil kalle et fyrtårn innen helhetlig ballettutdanning, og noen fremragende lærere derfra har gitt oss viktige impulser gjennom seminarer og sommerkurs.
- Vi inviterer også elever og lærere fra ballettskoler i andre norske byer til disse sommerkursene, så flere får nyte godt av dem. Og når vi er inne på regionene: Vi har etablert en praksis med at elever fra noen regionale ballett-/kulturskoler kan komme og hospitere gratis hos oss, noen ganger med sine lærere, for eksempel i vinterferien, som gjerne legges til en annen uke enn i Oslo.
- Vi har selvsagt også et nært samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo – den naturlige veien videre går jo dit for en del av elevene. De senere år har det også blitt et nærere samarbeid mellom Nasjonalballetten og KHIO. Blant annet har det vært større muligheter for studentene i 3. klasse til å lære deler av ensemblets repertoar og eventuelt bli med i noen forestillinger.
Knut nevner også at Nasjonalballetten i disse dager arbeider med å etablere et ungdomskompani, med støtte fra det nylig etablerte Talent Norge, Regjeringens satsing på unge kunstnertalenter.

Ballettskolen50-2015-2
Fra time på Ballettskolen 2015. Foto: Elin Osjord

Ballettkonkurranser
Det var Knut Breder som tok initiativet til at skolens elever skulle få delta i ballettkonkurranser: Først Stora Daldansen i Sverige (nordisk-baltisk), senere ble det også den internasjonale konkurransen i Grasse i Frankrike og den prestisjefylte Prix de Lausanne, etter initiativ fra skolens pedagog Sandra Wiesner. De norske danserne har prestert svært godt i de senere år, og det forteller noe om Ballettskolens nivå. Gina Storm-Jensen, tidligere Ballettskole- og Ruseløkka-elev, gjorde det skarpt i Prix de Lausanne i 2011. Året etter kom hun inn på The Royal Ballet School og i dag er hun danser i det verdenskjente kompaniet i London.
 
- Og hun kommer som gjest til jubileumsforestillingen! kan Knut avsløre. Hun skal gjøre en pas de deux med en annen tidligere elev som har lykkes godt: Lukas Bjørneboe Brændsrød, som blant annet var en av tre gutter i dokumentarfilmen Ballettguttene, og som også har kontrakt med The Royal Ballet fra høsten.


Knallhard konkurranse
- Det er mer krevende å bli profesjonell danser i dag enn noen gang, sier Knut Breder. Nivået er skyhøyt. I programheftet som blir laget i forbindelse med jubileet, gjør han seg noen refleksjoner om dette:
”Når dagens elever er 15 – 16 år, har de tekniske ferdigheter som vi – ”den gamle skole” - kunne håpe å ha som 18 – 19-åringer, og de skal mestre et bevegelsesrepertoar som kontinuerlig utvides. Den internasjonale kapasiteten for å utdanne dansere overgår langt antallet jobber, og konkurransen blir dermed knallhard. I en slik situasjon vil bare få av de som begynner på Ballettskolen som seks-åtteåringer, gå hele veien frem til en profesjonell karriere. Da må vi sørge for at elevene uansett kommer ut med læring og erfaringer de kan ha glede og nytte av – uavhengig av hvilken vei de går i livet.”

balletskolen50 alle
Ballettskolen 2015. Foto: Foto: Jørg Wiesner

Om ansvaret ved å lede landets fremste ballettutdanning, også sakset fra jubileumsprogrammet:
”Ballettrening på høyt nivå er glede, god og verdifull læring og spennende fysisk og musisk utfoldelse. Men det er også hardt arbeid og tøffe prioriteringer og kan innebære skuffelser og tapte drømmer og mål. Derfor er ballettutdanning også en alvorlig sak og en oppgave med et betydelig ansvar, og det ansvaret kjenner jeg på daglig.”

Knut legger ikke skjul på at han jobber mye, i blant antakelig i overkant, selv når det ikke er ”jubileumstilstander”.
– Det er så utrolig flott å se elevenes utvikling - teknisk, danserisk og personlig. Det oppleves svært meningsfullt å lede denne skolen.

Det blir lange dager nå i oppløpet før jubileumsforestillingen. Travelt og spennende for noen hver. Noen dager på tampen av april holdt skolen også åpne klasser og prøver så interesserte kunne få et inntrykk av hvordan treningen arter seg og koreografiene innarbeides.

Lørdag 16. mai vises Jubileumsforestillingen første gang – på Hovedscenen, med fullt orkester i graven. Alle skolens elever medvirker, sammen med inviterte gjester.
Mandag den 18. er andre og siste forestilling.

Danseinformasjonen ønsker Ballettskolen hjertelig til lykke med jubileet – og med veien videre!

  

Tone Westad er tidligere danser (i Høvik Ballett 1972 - 84) og pedagog. Hun har også jobbet som agent, produsent og produksjonsleder innenfor dans, teater og opera.
Tone Westad var med i det første Dansehistorieprosjektet i Danseinformasjonens regi.
 
Portretter:
Knut Breder: Foto: Jørg Wiesner
Joan Harris: Arkivfoto, © Ballettskolen