INTERVJU: KHiOs avdeling Balletthøgskolen har denne høsten fått tre nye ansatte: Jahn Magnus Johansen, Snelle Hall og Torunn Helene Robstad. Venke Marie Sortland møtte de nyansatte, på oppdrag fra Danseinformasjonen.

Jahn Magnus Johansen erstatter Toini Kristensen i rollen programansvarlig for BA i klassisk ballett. Ingrid Snelle Hall går inn i en nyopprettet stilling, som emneansvarlig for kunst- og danseteori på BA i samtidsdans og jazz. Mest spenning er kanskje likevel knyttet til Torunn Helene Robstad ansettelse, som programansvarlig for det ferske masterstudiet i dans. Venke Marie Sortland møtte de nyansatte for å snakke om visjoner og utfordringer i arbeidet som kommer:

 

torunnTorunn Helene Robstad (TR): Opprettelsen av masterstudiet i dans er en respons på de utfordringene og mangefasetterte identitetene en danser opererer under i dag. Danserens rolle er utvidet og kravene er endret. I tillegg til fysisk artikulasjon og tekniske ferdigheter, er dagens dansere mer delaktig i den kreative prosessen. Dette fordrer kunnskap om, og bevissthet rundt, de omskiftelige metodene og kontekstene som dans opererer under.

- Det er et mål for studiet, og for meg som programmerer det, å forene det analytisk teoretiske arbeidet med kroppslig uttrykk. Videre er visjonen for en masterutdannelse i dans at de ulike møtene, ideene, praksisene, diskusjonene og oppgavene skal danne et konstruktivt grunnlag for de studentene som går her, men også danne grobunn for prosjekter og ideer som på sikt vil flytte fagets grenser.

snelleIngrid Snelle Hall (SH): Min personlige ambisjon er først og fremst å skape en overbygning for teoriemnet gjennom studieløpet for BA-studentene på samtidsdans og jazz. Jeg ønsker videre at faget skal gi studentene kjennskap til, og mulighet til å undersøke, ulike tematikker – og med dette skape et refleksivt rom for praksiskompetansen de besitter, der de også kan sette denne inn i en kunstsammenheng. Forhåpentligvis vil dette bidra både til trygghet rundt egen kunnskap, og til å utfordre studentenes kunstneriske ståsted.
Teori er ikke et nytt emne ved skolen, men det at KHiO har opprettet denne stillingen er slik jeg ser det et uttrykk for en ny ambisjon innenfor området.

- Evne til språkliggjøring er viktig for oss som jobber kunstnerisk i dag – både for feltets interne diskursutvikling, og for deltakelse i en offentlig kunstdiskusjon.

jahn magnusJahn Magnus Johansen (JJ): KHiO er den største institusjonen for utdanning av klassiske dansere i Norge, det er en av grunnene til at jeg søkte stillingen.

- Jeg har ikke funnet noen klar visjon for mitt arbeid enda. For tiden prøver jeg å finne ut hva som er mulig, og hvor stort studiet kan bli. Ballettlinjen er jo bare en liten del av KHiO, men den skiller seg på mange måter fra de øvrige avdelingene. Å utdanne klassiske dansere er en kort prosess – mye skal skje på få år. Studentene er veldig unge når de begynner, bare 15-16 år. De skal helst være ferdig utdannede dansere, klare for et liv som profesjonelle, i løpet av det andre studieåret, og perfeksjoneres det siste.

- En normal ballettutdannelse skulle været bygget opp av tre år for damer og tre år for herrer. Men vi er et lite land, vi trenger ikke så mange klassiske dansere. Her på KHiO fokuserer vi derfor på å finne talenter, og bygge studiet rundt disse. Gruppene på studiet er også små i forhold til mange andre land – på KHiO har vi seks til åtte studenter i hver klasse, mens det til sammenligning ofte er vanlig med klasser på 30 studenter. De små gruppene gjør imidlertid at vi har mulighet til å følge opp studentene på en helt annen måte.

- Etter min mening skal det kreves veldig mye av unge dansestudenter. Jeg ønsker å styrke studiets vekt på tradisjonen og den grunnleggende klassiske teknikken. Men jeg vil også gi studentene et innblikk i det som forventes av et ungt menneske i dag, og hva som skjer ”der ute” – for det er ikke det samme som for fem år siden, heller ikke innenfor den klassiske balletten! Jeg er usikker på hvilket innhold de koreografiske fagene skal ha, men jeg vil at studentene skal lære repertoar, og håper vi kan få inn de koreografene som Nasjonalballetten jobber med – som for eksempel Jiří Kylián og William Forsythe. Men selv om studiets ambisjon er å delta i utviklingen av feltet, vil det nok likevel alltid ligge på etterskudd av det som skjer i det profesjonelle miljøet.

- Rollene forandrer seg hele tiden. I dag forventer koreografene at danserne skal kunne bidra i en kunstnerisk prosess. Til syvende og sist er det kanskje danserne som har skapt forestillingens koreografi. Det er nokså krevende for de som ikke  har vært med på det i opplæringen.

- Hvilken bakgrunn har dere? Har dere noen tidligere tilknytning til KHiO?

JJ: Jeg startet å danse profesjonelt da jeg var 17 år, og har hatt en karriere innen klassisk ballett. Jeg har jobbet både foran og bak scenen på Nasjonalballetten, som danser og som ballettmester og iscenesetter. Jeg har min utdannelse fra Fagerborg, men jeg har undervist BA i klassisk ballett her på KHiO en gang i uken siden jeg kom tilbake fra utlandet i 2006.

TR: Jeg har min utdannelse fra Fagerborg her i Oslo og Alvin Ailey i New York. Jeg har videre hatt en lang og variert dansekarriere. Jeg har sporadisk undervist, blant annet i innstudering, på klassisk- og modernelinjen her på KHiO.

SH: Jeg har i mange år undervist en bolk i koreografiske fag på BA studiet i samtidsdans her på KHiO. Jeg har også undervist her i andre sammenhenger, som timelærer. Og så er jeg utdannet danser herfra, da KHiO het Statens balletthøgskole. Men i denne stillingen, er det kanskje utdanningsmessig vel så  relevant at jeg har en bachelor og master i teatervitenskap fra UiO.

Baktung men ressurssterk
Ballettlinjen på KHiO tilbyr tre BA programmer – i jazzdans, samtidsdans og klassisk ballett – samt MA programmer i koreografi og utøvende dans. I tillegg tilbyr høgskolen praktisk pedagogisk utdannelse i dans (PPU) og diverse etter- og videreutdanningskurs. Dette gjør KHiO til en institusjon der dansebegrepet brukes i hele sin bredde; her undervises det i alt fra kommersielle uttrykk som hiphop, til tradisjonsrikt klassisk ballettrepertoar, fra koreografi som utvidet begrep, til didaktikk for småbarnsdans. Men hva er limet som binder Balletthøgskolen sammen i dag? Jeg spurte Torunn, Jahn og Snelle om hva de tenker er KHiOs grunnleggende pilarer:

JJ: Balletthøgskolen er den største aktøren i Norge når det kommer til å produsere utøvere til de ulike delene av dansemiljøet, og nivået på de som kommer ut herfra er høyt. Jeg tenker at KHiOs hovedansvar er å gjøre studentene sterke nok, så de kan utføre det arbeidet som forventes av dem etter endt studie.

TR: Jeg kan ikke svare for hele institusjonen, men ser at Balletthøgskolen legger vekt på tradisjon, samtidig som den har ambisjoner knyttet til nyskapende arbeid, refleksjon og samtidige perspektiver.

SH: Samtidig vet vi at kunstfeltet endrer seg raskt. Fordi KHiO er en stor institusjon kan det være vanskeligere, og ta lenger tid, å skape endringer her, enn hos mindre og frittstående skoler. Institusjonens størrelse er både en styrke og en svakhet.

TR: Men jeg må få tilføye at denne tilpassingen og spissingen blir annerledes på MA nivå, der vi har mulighet til å forme studieløpet etter den aktuelle studentmassen. På MA nivå kan man altså svinge seg rundt og fange tendensene på et tidligere tidspunkt.

SH: Det å være oppdatert må også være ambisjonen til BA studiene.

- Denne utfordringen, å utdanne noen til en fremtid som man selv ikke kjenner, møter man på innenfor all pedagogikk. Hvordan forholder KHiO seg til dette pedagogiske paradokset?

TR: Det handler om å legge opp til et studie som er kreativt undersøkende, spørrende og interaktivt.

SH: For at forankringen i tradisjon skal gi en faglig trygghet, men ikke bli konserverende, tror jeg Balletthøgskolen og KHiO bør etterstrebe en tett kontakt med det profesjonelle miljøet. Og så tror jeg det er kjempeviktig med rom for faglige samtaler i kollegiet. Jeg håper det er mye av det her.

JJ: Det handler kanskje også om å finne en måte å gjøre ting på, som er spesiell for KHiO og Norge – vi må skape et miljø der ting kan skje. Jeg tror det handler om å skape en stil som er veldig kreativ. Men et miljø må samtidig ha plass og beskyttelse – veggene rundt institusjonen er derfor viktige.

- Er dere andre enige i dette?

SH: Undervisning handler ikke bare om å overføre kunnskap direkte fra pedagog til student, men om en aktivisering av studenten gjennom ulike typer input. Selv om det skal være høye krav til det som presenteres i et studium, betyr det likevel ikke at man tenker studieplanen som en fasit for hva studentene skal kunne når de kommer ut.

- KHiOs overordnede målsetting er altså, slik jeg forstår dere, å skape kreative og kritiske studenter, som med beina trygt plantet i tradisjonen bidrar til utvikling av dansefeltet både gjennom å delta i kunstneriske prosesser, men også gjennom å ytre seg i offentligheten. Er dette bare en visjon, eller stemmer det overens med dagens KHiO slik dere kjenner institusjonen?

TR: Jeg kan ikke vurdere hva KHiO har vært, men jeg mener at det finnes mange muligheter innenfor masterstudiet i dans. Jeg tror vi kan skape et dynamisk studie med kunstnermøter, diskusjoner, språkliggjøring av kunnskap og refleksjon.

SH: En stor institusjon som KHiO kan  alltid gjøre mer.

Utdanningssamfunnets dansekunstnere
Hvilket behov skal den nyopprettede masteren i utøvende dans dekke? Burde ikke de unge danserne jobbe seg til den spesialiserte kunnskapen, ute i det profesjonelle dansefeltet? Og hvordan skiller den seg fra MA programmet i koreografi, i en tid der rollefordelingen i dansefeltet til stadighet problematiseres og ytterligere oppløses? Torunn svarer kjapt at studiet godt kunne ha blitt opprettet tidligere.

TR: Det handler først og fremst om at danseren i dag har mange identiteter. Det stilles mange krav i arbeidsmarkedet, og man skal kunne jobbe på mange ulike måter – både kunne ta koreografi og være medskapende. I tillegg initierer stadig flere sine egne prosjekter. Det handler ikke bare om en videreføring av kompositoriske eller estetiske tradisjoner. Studentene må forstå mange ulike metoder og teoretiske overbygninger.

- Mye av det du nevner kunne også vært sagt om MA programmet i koreografi.

TR: Områdene dans og koreografi går i hverandre. Men koreografi kan jo, i en utvidet forstand, handle om noe annet enn dans. Med masteren i utøvende dans ønsker vi å tilby en fordypning i danseutøverens ståsted, og se på de mulighetene som finnes der. Vi vil gi studentene en utvidet kompetanse i metode, tilnærming og kontekst, og på denne måten gjøre dem i stand til å komme med mer spesifikke tilbud i møte med ulike koreografer og prosjekter. Men vi vil også gi studentene mulighet til å avgrense og fokusere innover i et spesifikt område, og tydeliggjøre eget prosjekt og egen identitet.

SH: Med masteren i dans kan KHiO tilby et helt utdanningsløp – grunnutdanning, fordypning på masternivå, men også stipendiatstillinger. Formaliseringen av utdanningsforløpet imøtegår endrede krav til å dokumentere den kompetansen man har, noe man blant annet trenger for å kunne søke på en stipendiatstilling.

- Balletthøgskolen og KHiOs deltakelse i stipendiatprogrammet er viktig. Det at stipendiater er knyttet til avdelingen, er i tillegg inspirerende og nyttig, også for studentene på BA.

- Det er også avgjørende at vi som er faglig ansatt ved kunsthøgskolene gis mulighet til å drive med kunstnerisk utviklingsarbeid. På denne måten kan vi selv fortsette å være i utvikling. Jeg håper å kunne forvalte den delen av stillingen min på en god måte. Det er veldig lett å bli sugd inn i de praktiske gjøremålene.

TR: NOKUT har forresten akkurat akkreditert KHiO som vitenskapelig høgskole. Det er stas.

- Hvorfor er det bedre gjennomføre denne fordypningen innenfor en utdannelsesinstitusjon, og ikke ute i det profesjonelle feltet?

SH: Hvorfor tar man utdannelse i det hele tatt? Hvorfor tok jeg min teoriutdannelse – pensumlistene ligger jo åpent tilgjengelig for alle! For meg handler utdanning også om det å kunne sette av tid, muligheten for tett dialog og tilgangen på veiledning.

JJ: Noen talenter blir ikke plukket opp ute i det profesjonelle feltet, og trenger denne ekstra oppfølgingen. Masterstudiet i dans gjør det mulig for dem å vokse videre og bli synlige, så de ikke går i glemmeboken før de har fatt prøvd seg. Innenfor institusjonen er presset også mindre enn det er ”utenfor”.

TR: Her på KHiO er det muligheter for å eksperimentere. Her har studentene tilgang på ressurser, rom og veiledning. Studentene kan fokusere på sitt eget prosjektet i hele to år. Det er en fantastisk mulighet.

Rom for kritikk?
Denne høsten har scenekunst.no huset en debatt om MA studiene i scenetekst og koreografi på KHiO. Det hele startet med en kronikk fra to tidligere studenter, Runa Borch Skolseg og Solveig Styve Holte, hvor de nevnte masterprogrammene kritiseres for å være dårlig strukturert og utdatert i forhold til det profesjonelle feltet, samt at de aktuelle studieplanenes visjoner ikke realiseres. Videre beskriver Skolseg og Holte en institusjonskultur der studentenes kritikk ikke tas på alvor. Jeg spurte de nyansatte om diskusjonen er fruktbar i det arbeidet de nå har påbegynt? Janh, Snelle og Torunn er raske til å presisere at de ikke kan uttale seg om hva KHiO har vært tidligere:

TR: Det er bra at vi får ta del i, og vurdere, de erfaringene som Skolseg og Holte har gjort seg. Tilbakemeldingene deres gjør det mulig for meg å være bevisst disse problemstillingene i min videre planlegging av studiet.

SH: Det er ikke ofte KHiO blir diskutert i offentligheten. Det er skummelt hvis kritikken bare foregår rundt kafébordene og ikke løftes til et offentlig debattnivå. Og momentene Skolseg og Holte løfter frem, er etter min mening alltid viktig å diskutere.

- Jeg tenker Skolseg og Holtes kritikk i stor grad handler om kommunikasjon. Kommunikasjon er alltid, overalt, en vanskelig øvelse. Videre er det viktig at vi som jobber innenfor utdannelsesinstitusjonene, alltid har et øye på studieplanen, så vi kan gjøre grep hvis vi ikke er på bølgelengde med vår egen ambisjon.

JJ: Noen ganger føler studentene at studiet er for fritt, andre ganger føler de at det er for stramt. Det er en vanskelig balansegang, kanskje spesielt innenfor området koreografi, der det skal være stor frihet. Men selv om kommunikasjonen fungerer, er det ikke alltid man får det som man vil.

- Burde det være rom for å komme med denne typen kritikk innenfor skolen?

SH: Ja, absolutt! Hvis ikke KHiO som kunstinstitusjon skal oppmuntre til åpen kritisk dialog, så er det en fallitterklæring.

JJ: Noen ganger må man tørre å si sin mening.

SH: Jørn Mortensen, rektor ved KHiO, nevner også noe viktig i sitt svar på kritikken; at det er viktig at evalueringsrutinene fungerer som de skal.


En ny norsk skole for klassisk ballett
Helt tilslutt må jeg spørre deg Jahn – hvorfor skal Norge utdanne klassiske dansere i dag? Du sier jo selv at miljøet og behovet for dansere er lite i Norge.

JJ: Norge er det eneste skandinaviske landet uten en lengre tradisjon for å utdanne klassiske ballettdansere – både Sverige og Danmark har hatt kjempegode skoler i hundrevis av år. Jeg mener at Norge i dag har alle forutsetninger for å skape en god skole, og for å utvikle en ny måte å lære klassisk ballett på.

- I Norge blir det faktisk utdannet alt for få klassiske dansere, bare tre studenter ble uteksaminert fra ballettlinjen på KHiO i fjor. Nasjonalballetten, som er dansefeltets klart største arbeidsgiver, er helt avhengig av høyt skolerte klassisk dansere.

- Hvis du derimot spør om klassisk ballett har noe fremtid, så er mitt svar at en verden uten den klassisk kunsten ville blitt veldig tom og grå. Nasjonalballetten har i dag et kunnskapsrikt og trofast publikum. Jeg tror også klassisk ballett er med på trekke nye publikummere til dans, da dette ofte er deres første møte med dansekunst.

- Hva mener du når du sier en ny måte?

JJ: Den klassiske ballettradisjonen har alltid holdt skolene tilbake. Men i dag står ballettverden ovenfor nye problemer i utviklingen av unge dansere – endringene i kunstfeltet er raskere, og ungdomstiden varer lengre enn før. I tillegg har den klassiske balletten i mange tilfeller blitt redusert til sport og sirkus. Man skal levere fullstendig utrolige fysiske prestasjoner.

- Jeg vil møte disse utfordringene gjennom både å pushe studentene hardt på det tekniske, men også ved å gi dem rom til å finne seg selv. Det er viktig å kunne ha det ok med seg selv som menneske, når det som forventes av deg rett og slett er umenneskelig! Man må tørre å gjøre feil. Skolen må i denne sammenhengen operere på en beskyttende måte.

SH: Kanskje er det en fordel at vi, her i Norge, ikke har en mangehundreår gammel tradisjon for utdannelse av ”den perfekte danseren”. Kanskje kan ballettstudentene av den grunn våge å være litt rebeller, gjøre ting som innenfor andre skoler ville vært utenkelig? Kanskje kan de tørre å motsette seg det å bli formet i ett bilde?

JJ: Jeg vil selvfølgelig ha disiplin, men studentene kan godt være litt rebelske hvis de kjemper for sin identitet. Det er jo nettopp de individuelle identitetene vi i dag mister innenfor balletten. Kravene har blitt så harde at de som når opp nesten ikke er levende.


Intervjuet er skrevet av Venke Marie Sortland, for Danseinformasjonen
Venke Marie Sortland er skapende og utøvende dansekunster utdannet ved Skolen for Samtidsdans, basert i Oslo. I tillegg til å jobbe som utøver for både norske og utenlandske koreografer, har hun vært med å etablere og utvikle forumet Rethink Dance, og Landing - en produksjonsenhet for situasjons- og målgruppespesifikk dansekunst.

Foto: Torun Robstad (Torun Robstad), Tale Hendenes (Snelle Hall), Erik Berg (Jahn Magnus Johansen)