Susanne Næss Nielsen, direktør for Dansearena nord, har de siste dagene gått ut offentlig og uttalt seg om kunstens vilkår i Nord-Norge. (…) de fleste i nord bor så inni granskauen langt unna der de fleste goder innen kunsten fordeles, sier Næss Nielsen. Danseinformasjonen har stilt henne 3 spørsmål hvor hun utdyper noe av dette.


1) Hvilke spesielle utfordringer står kunstnere i Nord-Norge overfor?
Vel, utfordringer er det mange av og mange innen kunstfeltet deler de samme utfordringer. Når det snakkes om spesielle utfordringer for Nord-Norge mener man ofte det faktum, at geografien i seg selv blir en utfordring for å etablere lengevarende samarbeid, delta på faglige arrangementer, holde sine nettverk levende, finansiere sine produksjoner og ikke minst formidlingen av dem, fordi de fleste i nord bor så inni granskauen langt unna der de fleste goder innen kunsten fordeles. De fleste - selv underbetalte kunstnere - har råd til en bussbillett - men å kjøpe en flybillett for å se en forestilling, for deretter å sove på vandrerhjem en natt og reise hjem igjen? Det sier seg selv, at ingen har råd til noe slikt. Det å vedlikeholde et profesjonelt nettverk, der de fleste goder fordeles, er vanskeligere, fordi man ikke er tilstede. Det er noen møteplasser der folk ofte ses og blir sett.…her treffer man hverandre ofte - og blir på denne måten en del av en felles bevissthet der man bekrefter hverandre i at man hører hjemme. De, som ikke er til stede i disse fora, blir fort glemt eller man kan få den feilaktige oppfattelse, at fordi “jeg, som følger med på det meste, ikke har sett noen forestillinger av kunstner XX, så antar jeg, at det har noe med manglende kvalitet å gjøre”.
Og da blir det fort slik, at godene fordeles til de som inngår i den felles bevisstheten og det blir vanskelig å se kvalitetene til de som er utenfor.


2) Hva gjorde at du engasjerte deg i dette?
Dette er ting vi diskuterer ofte! Vi er jo alle sammen superengasjerte og vil gjerne, at dansekunstnerne som bor og virker i Nord-Norge ikke skal ha det mer vanskelig enn alle andre. Men av å til hører vi, at det er vår skyld, eller at det er kunstnernes egen skyld at de er så lite sett - men det er ikke det, det handler om. Det handler om, at denne felles bevisstheten som vi kan kalle “feltet” - i mangel på bedre ord - ofte ikke får med seg hva som skjer andre steder. Det er vel også derfor det er rettet et fokus mot sentrale instanser som fordeler disse godene, fordi de sitter øverst i en slags pyramide og skuer utover “hele feltet” - uten i virkeligheten å se veldig langt. Jeg forstår utmerket godt, at det er en utfordring å følge med på alt og særlig med ting som skjer langt, langt unna. Man må i det minste innrømme, at det er vanskelig. Politikk handler ofte om å glatte ut nyanser og servere enkle løsninger - grunnen til at jeg ble dratt inn i dette, var fordi jeg mente man kunne nyansere det med erfaringer fra vår verden.


3) Du sier til NRK Finnmark at det må bli en større forståelse av kvaliteten i arbeidet som gjøres av kunstnere i nord, hva må til for å få til dette?
Jeg mener, at man ofte er lite sjenerøs overfor sjanger eller uttrykk man ikke selv representerer. Kampen om godene gjør at knivene kvesses i hele feltet. Når det er sagt, så er det ikke mer komplisert enn at de som fordeler goder bør ta seg tid og råd til å oppsøke hele landet - og samtidig opparbeide en genuin interesse for å oppleve kunstneren og verket i den tiltenkte kontekst. De, som har mulighet for å fronte sitt arbeid i jevnlige møter med sentrale enkeltindivider i "feltet", står sterkere enn den som ikke gjør det. Målet må være, at alle har likt utgangspunkt. Vanskeligere enn det, er det kanskje ikke.

Foto: Zbigniew Ziggi Wantuch

Link til saker, NRK Finnmark
Føler kunst i Nord-Norge blir oversett
Holder ikke med privat støtte

Mer om Dansearena nord