I slutten av oktober la Ingrid Lorentzen, ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, ut en Facebook-status hvor hun kommenterer situasjonen ved Staatsballett i Berlin.

Danserne ved statsballetten protesterer kraftig mot utnevnelsen av Johannes Öhman og Sasha Waltz som nye kunstneriske ledere. De nye lederne skal etter planen overta for Nacho Duato i 2019, men mange tusen har nå skrevet under på en underskriftskampanje mot utnevnelsen, fordi de opplever at den klassiske ballettens tradisjon og egenart nå er truet.

Av Sigrid Øvreås Svendal


1: Her er Lorentzens reaksjon på lederutnevnelsen i Berlin og dansernes protest? (facebook-statusen i sin helhet)
Ok, it's time to speak up about the situation in Berlin and Staatsballett. To succeed Nacho Duato (whom I love, let that be said) the Mayor of Berlin has appointed Johannes Öhman
and Sasha Waltz in a dual leadership from 2019. The dancers protest. And I was certain it had to do with a misunderstanding- with Johannes being a state of the art ballet director for Royal Swedish Ballet a001_ballettsjef_ingrid_lorentzen_foto_erik_berg.jpgnd a guarantor for the top level of classical ballet together with new works. The plans for Berlin: 6 purely classical productions a year, the rest neo classical and contemporary. Three stages. One production every year signed by Sasha Waltz. Is this what is going to destroy 350 years of history, ruin our art form, turn it into tanztheater and make us sign petitions to save Staatsballett? On the contrary, this signing of a double leadership covers the past, present and future with one grip. I love for dancers to speak up. But when they choose to stay uninformed while doing so it is depressing. Not all of this baggage also misspelled as tradition looks good in the daylight of our time. We love our art form. This conflict has revealed a form of protectionism that requires a closer look. At ourselves.
Foto: Erik Berg


2: Hvordan balanserer du som ballettsjef det å bevare den klassiske ballettarven og samtidig presentere mer moderne verk?
Det er det som er mitt prosjekt – å balansere dette. Nasjonalballetten har i dag et tredelt repertoar: den klassiske ballettarven, internasjonalt samtidsrepertoar og nyskapning. Det er særlig i den tredje kategorien jeg følte det manglet noe, og hvor jeg ville gjøre en innsats. Jeg ønsker å løfte frem et nyskapt repertoar, som også bidrar til å skille oss fra andre kompanier i verden, og som potensielt kan gi Nasjonalballetten nye signaturverk. Det har vi fått, blant annet A Swan Lake av Alexander Ekman og Ghosts – Ibsens Gengangere av Marit Moum Aune og Cina Espejord.

Jeg har ønsket å få opp antallet nye produksjoner og synliggjøre dem. Et resultat av denne satsningen er 23 nye verk presentert på Hovedscenen siden høsten 2013.

I løpet av en sesong har vi 7-8 produksjoner på Hovedscenen, og disse skal vise spennet i repertoaret, være et godt tilbud til publikum og samtidig holde kompaniet på et høyt nivå. Jeg må vise min profil på såpass få titler, og det betyr at én enkelt produksjon kan forskyve balansen mellom det tradisjonelle og det moderne.

3: I dag har Nasjonalballetten to huskoreografer – Jo Strømgren og Alan L. Øyen – som begge representerer samtidsdans. Er dette betegnede for den kunstneriske profilen til Nasjonalballetten og hvilke kriterier gjelder for utvelgelsen av huskoreografer?
Valget av disse to henger sammen med ønsket mitt om å legge til rette for nyskapning og dermed også utviklingen av signaturverk. Valget er en kunstnerisk beslutning og de har vært huskoreografer siden jeg tiltrådte.

Nasjonalballetten er internasjonal, men holder til i Oslo. Det er ingen motsetning mellom det nasjonale og det internasjonale – og det har også disse to koreografene til felles. Det er også et poeng at de begge har egne kompanier, slik at vi kan tilby disse kompaniene et fast spille- og tilholdssted. Det er med på å styrke vår profil at vi kan huse disse kompaniene. Vi har ingen mal på hvor mange koreografier de skal produsere, men de skal altså skape nye verk for oss, og vi samarbeider med deres kompanier og co-produserer forestillinger.