Første seminar i kursrekken Dans Journalistikk Kritikk gikk nylig av stabelen på Bærum Kulturhus. Dette er et prosjekt som er forbredt i over et halvt år og vi er glad for at det endelig er i gang. Tjue journalister, kritikere og noen redaktører, fra blant annet NRK, Aftenposten, Klassekampen, Dagbladet med flere og noen frilansere, møtte opp for å oppdatere seg på dansekunst.

gruppa-og-Cecilie-Lindemann-Steen-web

Mens mange som jobber i media frustreres over informasjonen de får fra kulturlivet, frustreres kunstnere og kulturarbeidere over hvor vanskelig det er å få gjennomslag. Selv om mangelen på oppmerksomhet kan skyldes den store konkurransen mellom et stadig voksende kulturtilbud er det og et spørsmål om kunstens egne diskurs og interne verdisystemer. For dansens del handler det også om at flesteparten av aktørene er frilansere uten PR-musklene som finnes i institusjonene, at dansekunsten har få profiler og at kunstformen ikke har en spesielt høy status i den svært litterært orienterte offentligheten i Norge. Dans er ikke en del av almennkulturelle dannelsen. Målet med prosjektet er ta et lite skritt i retning av at den skal bli det.

Etter en velkomsthilsen fra Morten Walderhaug kulturhussjef ved Bærum Kulturhus, innledet Ine Therese Berg etterfulgt av Siri Leonardsen. De ble etterfulgt av to foredrag før deltakerne så forestilling og deltok på arrangementet "Ettersnakk".

Anne-Middelboe-Christensen-web
Første samling handlet om å lese eller oppleve dans. Den erfarne danske danse- og teaterkritikeren og forfatteren Anne Middelboe Christensen fokuserte på sin egen virkelighet som dansekritiker i en hverdag hvor man må kjempe om plassen i papiravisen. Hun skiserte også opp hovedpunktene i hva en danseanmeldelse bør inneholde og gjorde en øvelse i hvordan man beskriver dans basert på et videoklipp med Sylvie Guillem i Mats Ek balletten "Wet Woman".

Cecilie Lindemann Steen gjorde en arbeidsdemonstrasjon hvor hun tok for seg kjente koreografer og forestillinger. Med stor faglig tyngde og formidlingsevne danset og snakket hun seg gjennom ulike koreografiske teknikker og virkemidler og demonstrerte også hvordan bevisst valgte elementer som musikk, scenografi og danserens intensjon kan forandre et bevegelsesmateriale. Cecilie-Lindeman-steen-for-web

Først og fremst er det blikket på - og språket for dans vi har som mål å utvikle gjennom å nærme oss kunstformen fra ulike utgangspunkt. Kursrekken er blitt en slags tretrinnsrakett hvor de faglige seminarene får følge av erfaringer gjennom besøk ved institusjonene og ved å se svært ulike forestillinger, både i størrelse på produksjonene og i den kunstneriske forankringen. Deltagerne vil få se noe som er vakkert og storslagent, noe suggererende, og noe finurlig og utfordrende. Målet er ikke at alle skal like alt, men at alle skal få noe ut av opplevelsene.

En av kursdeltakerne, Siri Lindstad, gjorde dette intervjuet med prosjektleder Ine Therese Berg noen dager før første samling på bloggen sin siri.lindstad.wordpress.com. Der har hun også skrevet en tekst om forestillingen deltakerne så på kvelden, nemlig Play av Sidi Larbi Cherkaoui og Shantala Shingavalappa. Selv om det ikke er krav om at deltakerne skal skrive om dans, har vi stor tro på at seminarene vil føre til bredere og bedre dekning av dansekunstfeltet framover. Vi ser fram til å følge deltakerne utover våren.

Les mer om kursrekken og foredragsholderne her.
Foto: Marianne Albers/Sigrun Drivdal Johnsen