Når jeg sier piruett, hva tenker du da? Slik begynte svensk kritiker og kulturjournalist i Dagens Nyheter Lis Helstrøm Svenigson sitt foredrag under tredje samling i Danseinformasjonens seminarrekke for kritikere, redaktører og journalister.

 

Så hva tenker du? Det viste seg at seminardeltagerne var ganske samstemte og representative for folk flest; vi forbinder piruett med den klassiske dansen. På samme måte som publikum assosierer ”dans” med nettopp det klassiske utrtykket. Svenigson mener at dette er en viktig grunn til nettopp å snakke og skrive om dans. Ikke bare er dans noe som hører til hele vårt samfunnsliv, som alltid har funnet sted på gater og torg og som ligger dypt i kulturen i forbindelse med ritualer og festkultur, men kunstformen er for tiden i en rivende utvikling. Selv ballett kan i dag se ganske annerledes ut enn ballerinaen i tyll som snurrer rundt og rundt.

Alle har vel hørt folk proklamere at de aldri så dans igjen, etter en dårlig opplevelse. Men hvorfor sier ikke folk det samme om film? Denne filmen var elendig, jeg skal aldri gå på kino igjen! Igjen koker det kanskje ned til forventningene og bildet et generelt publikum har av dans.

Kritikkens grunnpillarer
Svenigson tok for seg ulike posisjoner hvor man skriver om dans fra, og spurte hvem som er med på å sette ord på dansen. Kritikk er når det kommer til stykket bare en av mange måter å se på dans. Arrangører, publikum, med-kunstnere, produsenter – dette er bare noen av de som også setter ord på dansen og som dansekunstneren påvirkes av. Dansens lever tross alt ikke i et vakum.

Et spørsmål som har kommet opp i flere sammenhenger i de andre partnernes aktiviteter i Writing Movement prosjektet er spørsmålet om hva kritikkens oppgave er i massemediene, skal det være ren konsumentopplysning? Svenigson trakk fram tre sentrale bestander i kritikk, Beskrive, Tolke og Vurdere og spurte hva skriver vi når vi skriver om dans?
– Jeg skriver om det jeg ser, svarte hun selv, men hvordan velger vi våre ord og har dansen et vokabular, som også leseren deler? I likhet med Anne Middelboe Christensen som holdt foredrag under det første semin Hun mener ”skrivendet” hviler på to grunnpillarer, hva vil jeg fortelle og for hvem forteller vi. Hvor mye vet vi om leserne våre? En diskusjon om kritikerens lojalitet kom opp, og særlig for kritikerne i dagspressen var lojaliteten til leseren og evnen til å skrive godt for et bredt publikum, svært viktig. Samtidig skal kunstnerene få en redelig og saklig respons.

Godt forbredt

- For å skrive om dans må man ha redskap for å analysere verket og svare på hva det var som hendte og hva kunstnerne jobber med. Selv ser Svenigson så mange forestillinger hun kan, innenfor et bredt spekter av kunst-og kulturuttrykk, og leser også så mye som mulig i forkant av forestillingen, fordi den alltid foregår i en sammenheng. Imidlertid opplever hun i likhet med mange av deltagerne at det stadig blir mindre plass til å formidle denne sammenhengen, den dypere analysen får stadig dårligere vilkår.

Når kritikken er under press blir det i stor grad opp til kritikeren å argumentere for viktigheten av å dekke forestillinger og det ble diskutert hvordan man skal forsvare å prioritere en forestilling man opplever som dårlig, når det er så hard kamp om spalteplassen. En generell kritikk mot samtidsdans for å være for intern og utilgjengelig ble ytret av en av deltagerne, men også imøtegått av andre; er det ikke slik at alle kunstfelt består av deler som taler til en nisje av inneforståtte, men problemet oppstår dersom enkelte deler av feltet ser på seg selv som det egentlige?

- Tiden for kritikeren som smaksdommer er definitivt forbi, avsluttet Svenigson, selv om publikum ofte ser kritikeren som det.

 

Deltagerne på tredje samling fikk i tillegg til Svenigsons foredrag også et innlegg ved forfatter og Geir Gulliksen ”Sett utenfra, sett innenfra. Om hva bevegelse betyr” som kan leses her, samt et med innblikk i Wee sitt arbeid i studio på Dansens Hus store scene en uke før premiere på forestillingen ”On the Moon and the day after”. Gruppa så også urpremieren på Siri og Snelles forestilling ”Skapet” og møtte de to dansekunstnerne til en kort utveksling direkte etter forestillingen.

Tekst: Ine Therese Berg