Det femte og siste seminaret i den norske delen av ke∂ja Writing Movement prosjektet ble arrangert 29. september, under CODA Oslo International Dance Festival på Dansens Hus. Seminaret ble en forlengelse av vårens seminarrekke for journalister, kritikere og redaktører og sprang ut av et ønske om å la flere få oppleve Cecilie Lindemann Steens og Geir Gulliksens arbeid med tematikken i seminarrekken.

Hele 84 personer kom på foredraget og i salen satt både dansekunstnere, mange dansestudenter, noen journalister og interesserte festivalgjengere. Faglig rådgiver ved Danseinformasjonen, Ine Therese Berg, innledet dagen med seminarets overordnede mål, som er både økt språkliggjøring og økt synlighet av dansekunsten. Videre fikk publikum en rask innføring i temaene for de fire første seminarene. 

Foto: Sindre Jacobsen

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva gjør at man blir beveget – og hvordan kan man bevege?

Første foredrag var en utvidelse av Cecilie Lindeman Steens arbeidsdemonstrasjon som fant sted under seminarrekkas første samling. Lindeman Steen har over 30 års erfaring fra dansekunsten og har i flere tiår vært en av de mest etterspurte danserne i Norge. I dag utdanner hun morgendagens dansekunstnere ved balletthøgskolen på KHiO.

I demonstrasjonen presenterte Cecilie kjente koreografer og forestillingers bidrag til utviklingen av dansekunsten og gav både et innblikk i hvordan hun jobbet med formidling som utøver, og hva som beveget henne som publikummer. Hun argumenterte for at kroppen og språket er uatskillelig og gav oss gjennom sine tilbakeblikk, et vokabular til å snakke om formidling og opplevelse av dansekunst.

Sentrale spørsmål var; Hvordan mottar publikums kropp dansen? Hvordan kan koreograf og danser gi publikum en sjelsettende opplevelse? Hva ”treffer” publikum og hvordan skape dynamikk i rommet? En danser har flere virkemidler til rådighet, som timing, retning, intensjon, fokus og rytme. Lindeman Steen er opptatt av at bevegelsen må komme innenifra, som en tilstand av emosjoner. Av ytre elementer er valg vi gjør i forhold til musikk, scenografi og komposisjon. Valgene er uendelig og totaliteten av en forestilling er stor og kompleks.         

         

Sett utenfra, sett innefra

Etter pausern diskuterte Janne-Camilla Lyster og Geir Gulliksen videre på spørsmålene fra Lindeman Steen i en samtale på scenekanten; Hva berører og ”treffer ” publikum? Geir Gulliksen er forfatter samt forelegger i Oktober forlag. Janne-Camilla Lyster har suksess både som danser, koreograf og forfatter.

Jeg har snakket mye med Janne-Camilla Lyster (…). Jeg gikk til henne fordi jeg ville forstå hva hun gjør, hvordan noen bevegelser ser ut til å bli signifikante, uttrykksfulle, interessante. Hvorfor, og hvor det kommer fra, det hun bestemmer seg for å bruke? Vi ble enige om at den eneste måten dette kunne løses på var at jeg måtte se henne jobbe” (Geir Gulliksen).

En projektor ga oss filmsnutter hvor vi fikk se Janne-Camilla Lyster danse i koreograf Eva-Cecilie Richardsens forestilling Speaking and Building. Lyster og Gulliksen snakket om hvordan hun som danser og koreograf ved hjelp av ord og bilder arbeider frem bevgelsesmateriale eller jobber seg inn i en rolle. De filosoferte over hva som gjør en bevegelse signifikant, betydningsfull og ladet både for danseren selv, og for den som ser på. Gulliksens første spørsmål til Lyster var: hvordan blir en bevegelse til? Det har han enda ikke fått svar på.

Etter foredraget ble forestilling ”Work-in-progress” med Tale Dolven & Taka Shamoto vist.